Abonnement eller leser du nyheter gratis på nett?

Abonnement eller leser du nyheter gratis på nett?

Nyhetsmediene har gått gjennom en utrolig transformasjon de siste femten årene. I første omgang har den flyttet seg fra papiret over til skjermen. Så flyttet skjermen seg fra skrivebordet og over i Les mer »

Lag din egen innredning

Lag din egen innredning

Mange av oss liker godt å endre på hjemmet, tilføre noe, ta bort noe, male et skap eller tapetsere en vegg. Er du en av de som er litt flink med hendene, Les mer »

Norges største aviser

Norges største aviser

  Akkurat som i utlandet har avisene i Norge slitt med å henge med i svingene i forhold til overgangen til nettbaserte medier. Mange utgivelser har vært nødt til å si opp Les mer »

Verdens største og mest innflytelsesrike engelskspråklige aviser

Verdens største og mest innflytelsesrike engelskspråklige aviser

  Per i dag får vi mye av informasjonen vår via internett, og ikke via aviser slik som vi gjorde i gamle dager. Det betyr dog ikke at avisene har forsunnet. I Les mer »

Magasiner om sko

Magasiner om sko

  Sko er en utrolig viktig del av både praktisk bekledning og motebekledning, og det finnes flere store magasiner som har spesialisert seg på sko og utviklinger innen industrien. Ett mag asin Les mer »

 

Ukeblader og magasiner

Tegneseriene om Fantomet, Sølvpilen og Tuppen & Lillemor husker vi alle fra yngre dager. Magasiner og aviser har strevd med gode abonnementer etter at den digitale verdens dominasjon. Aviser har digitale magasiner, men det kan ikke måle seg med lukten av ferske aviser og blader!

Borte for alltid?

Det er viktig at mobiltelefonen har riktig mobiltilbehør samsung fordi verden er flyttet til mobilen. Gode deksler og ladere er viktig for god funksjon og beskyttelse. Det er enkelt å lese aviser, magasiner, nyheter og sport på Internett. Mobilen er alltid tilgjengelig og den rommer mye data. Den er lett å frakte med seg og krever liten plass. Kunnskap og lærdom kommer fort, og mobilen føles nokså uunnværlig til tider. Fortsatt liker mange å kose seg med aviser og magasiner, og en god hyggestund krever at papirutgavene er der for oss. Gode følelser og minner kommer med utgavene vi har i hånda.

Mest populær

De siste tallene viser at over 39 % fortsatt leser papirutgaver av avisene hver dag. De mest populære magasiner og aviser per januar 2020 er:

  • Illustert Vitenskap med 376.000 abonnementer
  • Hjemmet med 362.000 abonnementer
  • Donald Duck & Co med 322.000 abonnementer
  • Se & Hør Tirsdag med 318.000 abonnementer
  • Aftenposten Historie med 252.000 abonnementer
  • Vi over 60 med 244.000 abonnementer
  • Aftenposten Innsikt med 240.000 abonnementer
  • Familien med 222.000 abonnementer
  • Bo Bedre med 220.000 abonnementer
  • Bonytt med 205.000 abonnementer

Avismagasiner og medlemsblader er ikke med i målingene. Det samme gjelder for gratisaviser og fagblad. Blant avismagasin og medlemsblader er A-magasinet det største med 753.000 abonnementer. Medlemsmagasinet til Norges Automobil-Forbund blad Motor er bemerkelsesverdig med over 663000 abonnenter.

Leser som aldri før

Nordmenn leser som aldri før enten det er digitale nyheter, magasiner, bibliotekbøker, tekstbøker eller andre medier. Kunnskap hungres etter på alle nivå, og det er ingen endring i sikte. Kunnskap er makt, og lesemateriale er mer tilgjengelig enn noen gang før.

Nisjeblad

Jo, det er helt sant at nordmenn kjøper mange færre aviser og blader i papir enn før. Det er ikke bare nordmenn som kutter så drastisk i sitt forbruk av trykt lesestoff, men også hele resten av verden. Det er nok ikke lett å kjempe mot digital lesing på smarttelefon, da de har åpenbare fordeler. For eksempel trenger du ikke å huske på avisen eller ei bok når du går hjemmefra, og andre vil påpeke at det ikke koster like mye.

Vi leser faktisk mer nyheter enn før, og en større andel av befolkningen leser mer om hendelser i inn- og utland i tillegg til politiske saker. Grunner til dette kan være at nyhetene er mer tilgjengelige, og venner og bekjente deler linker til nyhetssider på sosiale media. Deling på sosiale media kan være en av grunnene til at det ikke bare er spesielt interesserte som leser nyheter. Det er ikke lenger slik at vi går til butikken eller aviskiosken for å se etter blader og aviser vi liker, mens de som ikke er spesielt interesserte i temaene politikk, økonomi og nyheter avstår fra å kjøpe slike blader. Det må sies at det er en god nyhet at flere og flere leser om verdens og landets tilstand. I sammenheng med dette kan vi si at teknologien og digitale medier har bidratt med noe veldig positivt til befolkninga og til styringa av landet.


På en annen side kan man ta opp andre problemer som har oppstått etter at smarttelefonen og sosiale medier kom på banen, slik som falske nyheter og kommentarfelt fylt med aggresjon og trusler. Det kan se ut til at papirblader og trykte aviser har fått en liten oppsving i det siste, etter flere år med sterk nedgang. Når man tar toget eller t-banen ser man flere med en bok på fanget, og enda flere leser såkalte nisjeblader, altså tidsskrift med spesifikke tema.

En hyggelig og overraskende utvikling er omfanget av blad rettet mot menn. Tidligere var det flest blader rettet mot kvinner, men i dag leser mange menn tidsskrift om herremote og kroppspleie. I slike blad kan menn lese om klær, herreparfymer, produkter til skjeggpleie fra gents og mye mer. Bladene omfatter klær og utstyr til friluftsliv, festantrekk og hverdagsmote. På denne måten ligner moderne herreblad mye på typiske kvinneblad, og det virker langt mellom disse og forsider med halvnakne kvinner. Andre tidsskrift som har økt salgene sine i Norge og ellers i verden har tema som design, interiør og kunst. I Norge har vi for eksempel det velrenommerte bladet D2. Det er kanskje ikke unaturlig at blad som profilerer seg på kunst og rent design er å foretrekke i trykt utgave heller enn på en liten skjerm.

Papirmagasinets fremtid i en digital verden

Når du er innom en Narvesen-kiosk er det klart at det fortsatt finnes et stort utvalg av tradisjonelle blader og magasiner på papir. Men mange tradisjonelle magasiner på papir sliter med opplagssvikt, og hele fem av seks magasiner opplevde redusert opplag i 2017. Konkurransen fra flere ulike andre reklamemedier er tøff, med både tradisjonelle medier som kinoreklame, men selvfølgelig hovedsakelig digitale flater som den store konkurrenten.

Unik opplevelse med magasin på papir

Det er fortsatt mange som foretrekker opplevelsen av et magasin på papir, til tross for at nyheter og innhold på nett nå er tilgjengelig absolutt overalt. Til og med på fly, der du kun for noen år siden måtte være helt frakoblet, kan du nå koble til Internett og lese nyheter. De digitale nyhetene er selvfølgelig også langt mer oppdaterte. Samtidig er det akkurat det å oppleve noe helt uforstyrret, som ikke oppdateres hvert minutt, du får med et magasin på papir. Hvis du legger bort mobilen og bare koser deg med bladet du har i hånden vil du kunne koble av fra den digitale verden en kort stund.

Reklameinntekter for magasiner på papir

Noe av utfordringen for blader og magasiner på papir er at med sviktende opplag blir også inntektene fra reklame redusert. Det finnes dog noen lyspunkter. Spesielt eksklusive merkeklær markedsfører fortsatt sine produkter på papir. Plasseringen i et eksklusivt magasin på glanset papir passer til denne varegruppen. Sannsynligvis må magasinene fokusere på områder som dette fremover, hvis det ikke er mulig å øke opplagene igjen.

Kombinere papir og digital opplevelse

Mange blader prøver å kombinere utgivelse av et papirblad med digitalt innhold, som noen ganger er begrenset til bare de som har kjøpt bladet på papir. Dette kan være en fremgangsrik taktikk dersom det gjøres på en bra måte som kanskje gjør at de som kjøper bladet på papir opplever en merverdi. I tillegg kan de som leser digitale blader enten betale for innhold der, eller gå over til å bli lesere på papir som kjøper bladet fysisk. Det finnes dog en risiko for at papirbladet mister sin egenart og at noen lesere bare foretrekker digitalt innhold.

Ditt ansvar som leser

Hvis du liker et blad eller magasin, som du gjerne skulle se fortsette med utgivelse på papir, har du et ansvar for å faktisk betale for innholdet. I dagens digitale samfunn har vi dessverre begynt å forutsette at innhold skal være tilgjengelig uten kostnad på nett. Å betale kanskje opp mot hundre kroner for et magasin kan oppfattes som dyrt. Samtidig er det viktig å sammenligne kostnaden for et magasin eller blad med andre underholdningstilbud. Det å produsere innhold av høy kvalitet koster penger, så hvis vi skal kunne fortsette å nyte godt av flott innhold i magasiner og blader, må vi være forberedt på å betale for det.

Raske nyheter

Dette med å spare tid gjennom å forkorte alt er et omfattende fenomen. Alt skal være raskt, tidsbesparende og effektivt. Vi vil ikke ha lange tekster, vi vil ha en rask oppsummering, helst punktvis, med informasjon som har blitt komprimert til det ytterste.

Når vi ser på nyheter på norske og utenlandske kanaler ser vi at mens nyhetsoppleseren forteller oss om en hendelse, snurrer informasjon om andre hendelser nederst på skjermen, og i tillegg ser vi en liten rute på TV-skjermen ved siden av nyhetsoppleseren med en annen oppleser som igjen forteller oss om andre nyheter. Høres dette forvirrende og stressende ut? Vel, det er visstnok på denne måten den moderne nyhetsoppleser og TV-seer vil informeres om saker fra inn- og utland.

Det er en gjennomgående trend at alt skal skje fort og at ingenting skal være unødvendig. Tiden med nyhetsartikler i liten skrift, uten bilder, som til og med gikk over to eller flere sider, er forbi. Vi ser i stedet små notiser hvor formuleringene og ordvalgene er gjort slik at man skal få sagt mest mulig over minst mulig plass. Er det slik at lesere ikke liker å fordype seg i grundige og godt skrevne nyhetssaker lengre? Eller er det slik at med globaliseringen er vi interesserte i nyheter fra alle verdens land, og dermed må vi få korte nyhetssaker for å få med oss hva som skjer overalt?

Dette er to mulige svar på spørsmålene rundt hvorfor nyhetene i dag er mye kortere og mye mer komprimerte enn for bare ti år siden. En tredje teori kan være at Internett, sosiale medier og smarttelefoner har gjort at konsentrasjonen vår er beviselig dårligere enn før, som vist gjennom flere undersøkelser i diverse land. Vi klarer rett og slett ikke å fokusere på kun ett tema over lengre tid, slik som vi gjør når vi leser bøker. Ikke en gang nyhets- og tidsskriftartikler som går over én A4-side er kort nok for dagens lesere, skal vi tro de nye formatene.

De eldre og veletablerte mediehusene har en fordel i at de naturligvis har større økonomiske midler til å tilpasse seg enn de mindre. Nyetablerte nyhetssider på nett og i trykt form trenger hjelp i oppstartfasen, og de får dette fra https://www.centum.no og andre finansielle offentlige og private institusjoner. Mediehusene står nå fremfor et dilemma om hvor mye man skal tilpasse seg lesernes nye vaner, satt opp mot hvor mye man kan endre formatene man bruker i formidlingen av nyheter til publikum. Hvor langt er det mulig å formidle flere nyheter samtidig og på en forståelig måte?

Hvor langt er det mulig å forkorte nyheter uten at det går på bekostning av innhold? Mediehus som fokuserer på nyheter har, vil mange si, en plikt til å opplyse befolkningen. Journalister skal opplyse befolkningen på en objektiv måte, og formuleringene kan ikke være så tabloide og sensasjonelle at teksten blir vridd på slik at sannheten i informasjonen lider. Er det slik at vi, leserne, må oppdras av mediene og gjenlære oss å lese lengre tekster, eller bør mediehusene følge våre krav til effektivitet og kvantitet?

Aviser i kontinuerlig endring

Det er en utbredt oppfatning at mediehusene går utryddelse i møte, på grunn av den sterke veksten til nettaviser og sosiale medier, som overtar en stadig større andel av markedet for nyhetsformidling. At internett flytter lesere fra papir til nett, er lite diskutabelt. Men at dette nødvendigvis skulle medføre at de tradisjonelle aktørene går under, er mer uvisst. Faktisk viser nyere forskning enkelte lyspunkter for de tradisjonelle nyhetsformidlerene. De tilpasser seg til en ny epoke med nyskapende innovasjoner og digitalt engasjement. De integrerer teknologiske innovasjoner for å forsterke formidlingsevnen og appellen blant nye generasjoner. Moderne kommunikasjon har også ført til en kraftig akselerasjon i spredningen av nyheter. De fleste medieviterne peker derfor at det hele er et spørsmål om omstilling for å overleve, noe som ikke er noe nytt i journalist-historien. Det er en bransje som har vært i kontinuerlig endring, og på veien utviklet en spennende historie, og mange interessante fakta:

  • Bulletin-meldinger, som er opprinnelsen til aviser, ble først brukt rundt 59 før Kristus. Det begynte som et resultat av en bestilling av Julius Caesar, som da var keiser i Romerriket. De første bulletin-meldingene ble skåret inn i stein eller metall, og ble stilt ut på offentlige steder hver dag for å opplyse befolkningen.
  • Ordet “Gazette”, som man ser i navnet til mange internasjonale aviser i dag, kommer opprinnelig fra kostnaden for et skriftlig varsel publisert tilbake i 1556. Gazette var ordet for venetianske mynter, og den skriftlige kunngjøringen, kjent som Notizie Scritte, ble kun publisert månedlig.
  • Selv om antall abonnementer på papiraviser faller, publiseres fortsatt 24 milliarder eksemplarer hvert år.
  • Aviser får en stor del av inntektene sine fra annonser. Annonsører betaler velvillig for eksponering, både på nett og papir. Undersøkelser viser at aviser er det mest effektive stedet for å annonsere butikksalg og kampanjer. 99,4% av alle store selskaper annonserer fortsatt sin virksomhet i aviser.
  • Hvis alle resirkulerte avisene sine, ville kloden spare 250 millioner trær hvert år.
  • Den britiske avisen kalt Sunday Express, ble i 1924 den første avisen til å publisere kryssord.
  • Studier har vist at bare de aller færreste mennesker leser en hel avis. De aller fleste bare skummer gjennom mens de søker etter overskrifter som indikerer noe som er av interesse for dem.
  • Mange aviser er rettet mot et spesifikt publikum, eller interesseområde, fremfor en spesiell region. Denne trenden er noe som bli stadig tydeligere, ettersom nettaviser kan overleve med et svært smalt fokusområde når de kan nå et globalt publikum. Det finnes aviser som spesialiserer seg på alt fra veldedige organisasjoner, politiske ideologier, sport og idrett, næringsliv, hobbyer og mote og kostyme. Det er med andre ord noe for de fleste, om man bare leter.
  • Strekkodene til alle aviser og magasiner, hvor som helst i verden, begynner med tallene 977.

Abonnement eller leser du nyheter gratis på nett?

Journalist i felten

Nyhetsmediene har gått gjennom en utrolig transformasjon de siste femten årene. I første omgang har den flyttet seg fra papiret over til skjermen. Så flyttet skjermen seg fra skrivebordet og over i håndflaten vår. Å arbeide med digitale medier er en ganske annen hverdag enn en trykket avis. Det finnes ikke noe “stopp pressen” – kun en evig oppdatert side med en konstant kamp om å være først ute med nyheter, og om å få flest mulige lesere inn på hver artikkel. Samtidig med denne transformasjonen har avisenes største inntektskilde plutselig fått skarp konkurranse fra uventet hold. Tidligere var det å selge annonser i avisen nærmest en formalitet; i dag er det en knallhard kamp om kronene mot de store internettaktørene, dominert av Facebook og Google. Den konkurransen har gjort at avisene må se på andre modeller for inntekt. For noen betyr det å ta betalt for innholdet direkte fra leseren. Hvilken type foretrekker du? Gratis, eller abonnement?

En utvikling vi bør følge med på

Konkurranse er det ikke noe galt med, men vi bør være oppmerksomme på endringene det skaper i samfunnet. Selv om vi har pressestøtte i Norge, så er mediehusene kommersielle aktører som forventes å levere et overskudd til sine aksjonærer, og selv om de fleste av dem tar sitt samfunnsansvar svært alvorlig, så vil også den økte konkurransen om kroner og øre gjøre at kommersielle interesser prioriteres foran samfunnsnyttige. Et eksempel er fremveksten av såkalt clickbaiting, hvor overskrifter er laget hovedsakelig for å generere klikk, kanskje på bekostning av å holde en faktabasert, rasjonell presentasjon av nyhetene. En annen ting er at sakene som generer flest klikk prioriteres, og menneskelige som vi er, så er det da lett å fokusere mer på provoserende kjendisstoff, enn på saker som utfordrer intellektet. Journalistikk er dyrt, og kvalitetsjournalistikk enda dyrere. De fleste ønsker å bli oppdatert på nærmiljøet, men ikke alle er villige til å betale for det. Det er viktig at Norge som samfunn følger denne debatten, ettersom nyhetsformidling er det viktigste bindeleddet mellom folket og den regjerende makten. Det leddet skal vi ivareta.

Internett er fortsatt i sin ungdom

En viktig del av å forstå denne endringen er å se nåtid ikke som noe isolert og spesielt, men som en del av at historie blir skapt. Det som er nytt i dag, er historisk om et år, og Roma ble ikke bygget på en dag. Internett, hvor avansert det enn føles, er i sin spede begynnelse. I disse dager går det voldsomme debatter både rundt temaet i denne bloggposten, og også rundt effekten sosiale medier har på folk og samfunn. Begge er reelle og viktige spørsmål, uten tydelige svar eller presedens å vise til. Uansett, så er det liten tvil om at internett er en av menneskehetens største oppfinnelser, og vil fortsette å utvikle seg i retninger vi ikke kan drømme om i dag. Kurer astma via nettet, snakk med familie over hundrevis av mils avstand gratis, spill spill på lag med folk fra sør-Korea og Chile – alt dette er virkelig i dag, men føltes fjernt for femten år siden. Hva bringer de neste femten?

Hvor leser du de lokale nyhetene?

Det er ingen tvil om at medie-Norge har forandret seg mye de siste femten årene. Internett sin fremmarsj la grunnlaget for en endring i hvordan vi leser nyhetene, og papiravisen i postkassa hver morgen og aften som var så selvfølgelig for bare en generasjon siden, er i dag ikke like utbredt. Ikke bare har PC-en tatt over, men mobiltelefoner og nettbrett tar en stadig større del av leserandelen også. Endringene har hatt ringvirkninger over hvordan mediehusene drives og finansieres. Avisene er normalt ikke drevet av det de tjener på abonnementssalg, en hovedsakelig på annonsekroner. Å sette annonser på trykk er ikke lenger vanlig, og utfordringen til både regionale og lokale aviser er at en stadig større del av annonsekronene forsvinner til store firmaer i utlandet, som Google og Facebook. Dette legger press på norske mediehus til å forandre forretningsmodellen i tråd med tiden. Har du tenkt over hvordan dine leservaner har endret seg?

Hvorfor er lokalnyhetene så viktige?

For mange som bor utenfor vår hovedstad kan det føles som Norge “styres” fra Oslo. Til dels er det naturligvis sant, ettersom det er vårt politiske hovedsete og største by, men rundt omkring i landet finnes både byer, tettsteder og bygder som har like full rett til å få sin stemme hørt i vårt demokrati. Her spiller lokalavisene en viktig rolle. Avisene bringer informasjon begge veier: de informerer folket om pågående saker på lokalt og nasjonalt plan, og folket har igjen et forum hvor de kan kommentere utviklingen. Den andre delen av lokalavisenes viktige oppdrag er å være en samlende kraft for de mindre samfunnene. De lune historiene om lokale helter og karakterer, bildereportasjer fra arrangementer, leserinnlegg, bursdager – ja, selv dødsannonsene er med på å kronikere livet man lever sammen i bygde-Norge. Mange lokalaviser mottar i dag pressestøtte fra staten for å holde det gående med sviktende annonsekroner, på samme måte som at firmaer utenfor storbyene ofte får støtte til innovasjonsprosjekter nettopp for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette er med på å bevare det tradisjonelle Norge, og bremse urbaniseringen.

Livet utenfor byen

Det er ingen tvil om at vi lever i en tid hvor flere og flere mennesker bor i byer. Statistikk fra hele verden viser den samme trenden: færre og færre bor på landsbygda. Men som alle historiske hendelser har det en motreaksjon, og det kan man se på en type mennesker i dag som ønsker det motsatte. De forbinder byen mest med tjas og mas, og begrenset lekeplass til barna. For dem kan et hus på landet være en drøm. Noen flytter tilbake til samfunnet hvor de vokste opp, men mange velger det også etter oppvekst i byen. Og det finnes faktisk gode grunner til å gjøre det: på boligmarkedet kan du få langt mer for pengene utenfor storbyene. Det er slett ikke umulig å forflytte seg fra en liten leilighet til et stort hus med hage, og fortsatt med penger til overs. Søk om boliglån hos Sambla og ta en runde innom Finn.no – drømmetilværelsen med hus og hage trenger ikke være så langt unna som du tror!

Lag din egen innredning

Mange av oss liker godt å endre på hjemmet, tilføre noe, ta bort noe, male et skap eller tapetsere en vegg. Er du en av de som er litt flink med hendene, kan du gjøre enda mer – du kan lage små og store møbler til stua selv. Tenk for et morsomt prosjekt, og ikke minst hvor mye penger du sparer på å lage egne løsninger til huset!

 

Krakk eller hylle til badet?
Det er jo veldig i vinden med retro stil, og hva er vel mer retro enn en grov, liten krakk laget med gjenbruksplanker fra det gamle gjerdet rundt grønnsakhagen, da? Eller kanskje rett og slett litt lagringsplass – å spikre opp en lekker hylle med noen smart utvalgte gjenbruksmaterialer er fort gjort, selv for de av oss som ikke har mest trening! Og trenger det litt pussing, kan både barn og partner være med på denne jobben, så blir prosjektet mye mer morsomt.

Composition of vintage orange armchair, blue cabinet and ornate scarf in studio

 

Møbler til stua
Litt avhengig av hvor flink man er og hvilke verktøy man har tilgjengelig, kan man jo strengt tatt lage alt fra en veggseksjon til et sidebord. Mer sannsynlig er det vel at man lager mellomstore og mindre ting som skap og små bord, kanskje en aviskurv – eller en gyngestol om man er riktig frisk på labben. Lager man skuffer og skap kan det hende man trenger håndtak og knotter også, og man kan spare penger på å kjøpe dem på nett. Byggevarehandelen Buildor har et bra utvalg av det man trenger for å fullføre møbelet sitt i beste stil.

 

Gjør så mye du kan selv
For å spare penger og samtidig sette eget preg på boligen, kan du gjøre alt du kan av vamping og lage stilige effekter. Men skulle du merke at det blir for mye, nøl ikke med å hente inn hjelp. Både familie og venner stiller gjerne opp, og om det gjelder slike ting som elektrisitet og rør, er det best – og lovpålagt – å leie inn fagfolk. Ikke sett din innsats, tid og dine penger på spill fordi du gjør ting du ikke kan; kos deg heller med det du kan. Lykke til!

Norges største aviser

 

Akkurat som i utlandet har avisene i Norge slitt med å henge med i svingene i forhold til overgangen til nettbaserte medier. Mange utgivelser har vært nødt til å si opp ansatte, og man kan kanskje argumentere for at dette har ført til en nedgang i kvalitet.1200px-vg-mannen

Det er fortsatt to aviser som skiller seg ut på landsbasis, og dette er Aftenposten og VG – Verdens Gang. Med opplag på henholdsvis 172 029 og 112 716 i 2015 har disse avisene rundt dobbelt så store opplag som de neste på listen. På de neste tre plassene finner vi Bergens Tidene, Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

Aftenposten ble grunnlagt i 1860 under navnet Christiania Adresseblad, og frem til nyere tid hadde avisen to daglige utgaver. Med utviklingen i avisindustrien, hvor nyheter ble flyttet mer og mer over på nettet, fikk Aftenposten en mye større lesergruppe for sin nettutgave. Avisen valgte derfor i 2013 å gjøre store deler av sine nettartikler abonnementsstyrt.

VG regnes som en tabloidavis med røtter tilbake til 1945, og var Norges største avis fra 1981 frem til 2010. Som alle andre papirbaserte aviser i Norge opplevde også VG leserfall da mange av nyhetene ble flyttet over til nettutgaver, og faktisk var det VG som hadde det største lesertapet av alle de store norske avisene. Per i dag har VG satt sterkt fokus på sin nettutgave, VG Nett. Her finner man både gratisartikler og betalingsversjonen VG+. I tillegg har VG lansert en egen nettbasert TV-kanal, VGTV. VG Debatt har også blitt mer populær, og der diskuteres det om alt fra politikk til hvilken sovesofa som er best.

aftenposten_2-_januar_1879-_framsider det kommer til de noe mindre avisene er det Bergens Tidene som er den største av disse. Per 2015 hadde avisen et opplag på 58 752 og er med dette den største avisen i Norge utenfor Oslo. Avisen ble etablert i 1868, og i dag utgis den som en morgenavis seks dager i uken. Bergens Tidene tok heller ingen utgivelsespauser under krigen, men ga ut aviser som normalt.

Det finnes også andre relativt store distriktsaviser, som for eksempel Adresseavisen i Trondheim og Stavanger Aftenblad i Stavanger. I tillegg kommer landsdekkende aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv også relativt høyt opp.

Verdens største og mest innflytelsesrike engelskspråklige aviser

 

Per i dag får vi mye av informasjonen vår via internett, og ikke via aviser slik som vi gjorde i gamle dager. Det betyr dog ikke at avisene har forswsjfrontpage15unnet. I stedet har de rett og slett blitt nødt til å tilpasse seg til utviklingen og publiserer nå i tillegg til papirversjonene også mye av sine saker på nett. Mange store aviser har også valgt å publisere videoer spesielt for nettet, noe man selvsagt ikke har muligheten til å replisere i papirutgavene.

En av de absolutt største avisene i verden er The Guardian. Denne britiske avisen har røtter helt tilbake til 1821, da den var kjent som The Manchester Guardian. Avisens daglige opplag er på rundt 189 000, og i tillegg har avisen også millioner av lesere på nett. Avisen er spesielt kjent for skandalen de avdekket rundt News of the World i 2011. Dette involverte hacking av telefoner for bruk i nyhetssammenheng, og endte med at avisen News of the World ble lagt ned.

En amerikansk gigant som fortjener en plass på listen er The Wall Street Journal. Denne avisen har vært i sirkulasjon siden 1889, og som navnet tilsier har den sitt hovedsete i New York. The Wall Street Journal er den største avisen i USA når det kommer til daglig opplag, med et tall på rundt 2,4 millioner som også inkluderer nesten 900 000 digitale abonnenter. Til sammen har avisen vunnet 39 Pulitzer-priser.

Som tredje på listen finner vi en annen amerikansk enormitet. The New York Times er også the_manchester_guardian_may_5_1821basert i New York, og har vært i sirkulasjon siden 1851. Avisen har vunnet totalt 117 Pulitzer-priser, noe som er mer enn noen annen nyhetsorganisasjon og mest sannsynlig vanskelig å utfordre også i fremtiden. Avisen kommer bak The Wall Street Journal når det kommer til opplag, men har fortsatt den nest største amerikanske avisen i forhold til opplag.

Det er selvsagt ikke bare i Storbritannia og USA at man finner innflytelsesrike aviser, og her kan det nevnes China Daily og The Times of India som storheter på det engelskspråklige avismarkedet.