Tegneseriene om Fantomet, Sølvpilen og Tuppen & Lillemor husker vi alle fra yngre dager. Magasiner og aviser har strevd med gode abonnementer etter at den digitale verdens dominasjon. Aviser har digitale magasiner, men det kan ikke måle seg med lukten av ferske aviser og blader!

Borte for alltid?

Det er viktig at mobiltelefonen har riktig mobiltilbehør samsung fordi verden er flyttet til mobilen. Gode deksler og ladere er viktig for god funksjon og beskyttelse. Det er enkelt å lese aviser, magasiner, nyheter og sport på Internett. Mobilen er alltid tilgjengelig og den rommer mye data. Den er lett å frakte med seg og krever liten plass. Kunnskap og lærdom kommer fort, og mobilen føles nokså uunnværlig til tider. Fortsatt liker mange å kose seg med aviser og magasiner, og en god hyggestund krever at papirutgavene er der for oss. Gode følelser og minner kommer med utgavene vi har i hånda.

Mest populær

De siste tallene viser at over 39 % fortsatt leser papirutgaver av avisene hver dag. De mest populære magasiner og aviser per januar 2020 er:

• Illustert Vitenskap med 376.000 abonnementer
• Hjemmet med 362.000 abonnementer
• Donald Duck & Co med 322.000 abonnementer
• Se & Hør Tirsdag med 318.000 abonnementer
• Aftenposten Historie med 252.000 abonnementer
• Vi over 60 med 244.000 abonnementer
• Aftenposten Innsikt med 240.000 abonnementer
• Familien med 222.000 abonnementer
• Bo Bedre med 220.000 abonnementer
• Bonytt med 205.000 abonnementer

Avismagasiner og medlemsblader er ikke med i målingene. Det samme gjelder for gratisaviser og fagblad. Blant avismagasin og medlemsblader er A-magasinet det største med 753.000 abonnementer. Medlemsmagasinet til Norges Automobil-Forbund blad Motor er bemerkelsesverdig med over 663000 abonnenter.

Leser som aldri før

Nordmenn leser som aldri før enten det er digitale nyheter, magasiner, bibliotekbøker, tekstbøker eller andre medier. Kunnskap hungres etter på alle nivå, og det er ingen endring i sikte. Kunnskap er makt, og lesemateriale er mer tilgjengelig enn noen gang før.

Jo, det er helt sant at nordmenn kjøper mange færre aviser og blader i papir enn før. Det er ikke bare nordmenn som kutter så drastisk i sitt forbruk av trykt lesestoff, men også hele resten av verden. Det er nok ikke lett å kjempe mot digital lesing på smarttelefon, da de har åpenbare fordeler. For eksempel trenger du ikke å huske på avisen eller ei bok når du går hjemmefra, og andre vil påpeke at det ikke koster like mye.

Vi leser faktisk mer nyheter enn før, og en større andel av befolkningen leser mer om hendelser i inn- og utland i tillegg til politiske saker. Grunner til dette kan være at nyhetene er mer tilgjengelige, og venner og bekjente deler linker til nyhetssider på sosiale media. Deling på sosiale media kan være en av grunnene til at det ikke bare er spesielt interesserte som leser nyheter. Det er ikke lenger slik at vi går til butikken eller aviskiosken for å se etter blader og aviser vi liker, mens de som ikke er spesielt interesserte i temaene politikk, økonomi og nyheter avstår fra å kjøpe slike blader. Det må sies at det er en god nyhet at flere og flere leser om verdens og landets tilstand. I sammenheng med dette kan vi si at teknologien og digitale medier har bidratt med noe veldig positivt til befolkninga og til styringa av landet.

På en annen side kan man ta opp andre problemer som har oppstått etter at smarttelefonen og sosiale medier kom på banen, slik som falske nyheter og kommentarfelt fylt med aggresjon og trusler. Det kan se ut til at papirblader og trykte aviser har fått en liten oppsving i det siste, etter flere år med sterk nedgang. Når man tar toget eller t-banen ser man flere med en bok på fanget, og enda flere leser såkalte nisjeblader, altså tidsskrift med spesifikke tema.

En hyggelig og overraskende utvikling er omfanget av blad rettet mot menn. Tidligere var det flest blader rettet mot kvinner, men i dag leser mange menn tidsskrift om herremote og kroppspleie. I slike blad kan menn lese om klær, herreparfymer, produkter til skjeggpleie fra gents og mye mer. Bladene omfatter klær og utstyr til friluftsliv, festantrekk og hverdagsmote. På denne måten ligner moderne herreblad mye på typiske kvinneblad, og det virker langt mellom disse og forsider med halvnakne kvinner. Andre tidsskrift som har økt salgene sine i Norge og ellers i verden har tema som design, interiør og kunst. I Norge har vi for eksempel det velrenommerte bladet D2. Det er kanskje ikke unaturlig at blad som profilerer seg på kunst og rent design er å foretrekke i trykt utgave heller enn på en liten skjerm.

Når du er innom en Narvesen-kiosk er det klart at det fortsatt finnes et stort utvalg av tradisjonelle blader og magasiner på papir. Men mange tradisjonelle magasiner på papir sliter med opplagssvikt, og hele fem av seks magasiner opplevde redusert opplag i 2017. Konkurransen fra flere ulike andre reklamemedier er tøff, med både tradisjonelle medier som kinoreklame, men selvfølgelig hovedsakelig digitale flater som den store konkurrenten.

Unik opplevelse med magasin på papir

Det er fortsatt mange som foretrekker opplevelsen av et magasin på papir, til tross for at nyheter og innhold på nett nå er tilgjengelig absolutt overalt. Til og med på fly, der du kun for noen år siden måtte være helt frakoblet, kan du nå koble til Internett og lese nyheter. De digitale nyhetene er selvfølgelig også langt mer oppdaterte. Samtidig er det akkurat det å oppleve noe helt uforstyrret, som ikke oppdateres hvert minutt, du får med et magasin på papir. Hvis du legger bort mobilen og bare koser deg med bladet du har i hånden vil du kunne koble av fra den digitale verden en kort stund.

Reklameinntekter for magasiner på papir

Noe av utfordringen for blader og magasiner på papir er at med sviktende opplag blir også inntektene fra reklame redusert. Det finnes dog noen lyspunkter. Spesielt eksklusive merkeklær markedsfører fortsatt sine produkter på papir. Plasseringen i et eksklusivt magasin på glanset papir passer til denne varegruppen. Sannsynligvis må magasinene fokusere på områder som dette fremover, hvis det ikke er mulig å øke opplagene igjen.

Kombinere papir og digital opplevelse

Mange blader prøver å kombinere utgivelse av et papirblad med digitalt innhold, som noen ganger er begrenset til bare de som har kjøpt bladet på papir. Dette kan være en fremgangsrik taktikk dersom det gjøres på en bra måte som kanskje gjør at de som kjøper bladet på papir opplever en merverdi. I tillegg kan de som leser digitale blader enten betale for innhold der, eller gå over til å bli lesere på papir som kjøper bladet fysisk. Det finnes dog en risiko for at papirbladet mister sin egenart og at noen lesere bare foretrekker digitalt innhold.

Ditt ansvar som leser

Hvis du liker et blad eller magasin, som du gjerne skulle se fortsette med utgivelse på papir, har du et ansvar for å faktisk betale for innholdet. I dagens digitale samfunn har vi dessverre begynt å forutsette at innhold skal være tilgjengelig uten kostnad på nett. Å betale kanskje opp mot hundre kroner for et magasin kan oppfattes som dyrt. Samtidig er det viktig å sammenligne kostnaden for et magasin eller blad med andre underholdningstilbud. Det å produsere innhold av høy kvalitet koster penger, så hvis vi skal kunne fortsette å nyte godt av flott innhold i magasiner og blader, må vi være forberedt på å betale for det.

Dette med å spare tid gjennom å forkorte alt er et omfattende fenomen. Alt skal være raskt, tidsbesparende og effektivt. Vi vil ikke ha lange tekster, vi vil ha en rask oppsummering, helst punktvis, med informasjon som har blitt komprimert til det ytterste.

Når vi ser på nyheter på norske og utenlandske kanaler ser vi at mens nyhetsoppleseren forteller oss om en hendelse, snurrer informasjon om andre hendelser nederst på skjermen, og i tillegg ser vi en liten rute på TV-skjermen ved siden av nyhetsoppleseren med en annen oppleser som igjen forteller oss om andre nyheter. Høres dette forvirrende og stressende ut? Vel, det er visstnok på denne måten den moderne nyhetsoppleser og TV-seer vil informeres om saker fra inn- og utland.

Det er en gjennomgående trend at alt skal skje fort og at ingenting skal være unødvendig. Tiden med nyhetsartikler i liten skrift, uten bilder, som til og med gikk over to eller flere sider, er forbi. Vi ser i stedet små notiser hvor formuleringene og ordvalgene er gjort slik at man skal få sagt mest mulig over minst mulig plass. Er det slik at lesere ikke liker å fordype seg i grundige og godt skrevne nyhetssaker lengre? Eller er det slik at med globaliseringen er vi interesserte i nyheter fra alle verdens land, og dermed må vi få korte nyhetssaker for å få med oss hva som skjer overalt?

Dette er to mulige svar på spørsmålene rundt hvorfor nyhetene i dag er mye kortere og mye mer komprimerte enn for bare ti år siden. En tredje teori kan være at Internett, sosiale medier og smarttelefoner har gjort at konsentrasjonen vår er beviselig dårligere enn før, som vist gjennom flere undersøkelser i diverse land. Vi klarer rett og slett ikke å fokusere på kun ett tema over lengre tid, slik som vi gjør når vi leser bøker. Ikke en gang nyhets- og tidsskriftartikler som går over én A4-side er kort nok for dagens lesere, skal vi tro de nye formatene.

De eldre og veletablerte mediehusene har en fordel i at de naturligvis har større økonomiske midler til å tilpasse seg enn de mindre. Nyetablerte nyhetssider på nett og i trykt form trenger hjelp i oppstartfasen, og de får dette fra https://www.centum.no og andre finansielle offentlige og private institusjoner. Mediehusene står nå fremfor et dilemma om hvor mye man skal tilpasse seg lesernes nye vaner, satt opp mot hvor mye man kan endre formatene man bruker i formidlingen av nyheter til publikum. Hvor langt er det mulig å formidle flere nyheter samtidig og på en forståelig måte?

Hvor langt er det mulig å forkorte nyheter uten at det går på bekostning av innhold? Mediehus som fokuserer på nyheter har, vil mange si, en plikt til å opplyse befolkningen. Journalister skal opplyse befolkningen på en objektiv måte, og formuleringene kan ikke være så tabloide og sensasjonelle at teksten blir vridd på slik at sannheten i informasjonen lider. Er det slik at vi, leserne, må oppdras av mediene og gjenlære oss å lese lengre tekster, eller bør mediehusene følge våre krav til effektivitet og kvantitet?

Det er en utbredt oppfatning at mediehusene går utryddelse i møte, på grunn av den sterke veksten til nettaviser og sosiale medier, som overtar en stadig større andel av markedet for nyhetsformidling. At internett flytter lesere fra papir til nett, er lite diskutabelt. Men at dette nødvendigvis skulle medføre at de tradisjonelle aktørene går under, er mer uvisst. Faktisk viser nyere forskning enkelte lyspunkter for de tradisjonelle nyhetsformidlerene. De tilpasser seg til en ny epoke med nyskapende innovasjoner og digitalt engasjement. De integrerer teknologiske innovasjoner for å forsterke formidlingsevnen og appellen blant nye generasjoner. Moderne kommunikasjon har også ført til en kraftig akselerasjon i spredningen av nyheter. De fleste medieviterne peker derfor at det hele er et spørsmål om omstilling for å overleve, noe som ikke er noe nytt i journalist-historien. Det er en bransje som har vært i kontinuerlig endring, og på veien utviklet en spennende historie, og mange interessante fakta:

• Bulletin-meldinger, som er opprinnelsen til aviser, ble først brukt rundt 59 før Kristus. Det begynte som et resultat av en bestilling av Julius Caesar, som da var keiser i Romerriket. De første bulletin-meldingene ble skåret inn i stein eller metall, og ble stilt ut på offentlige steder hver dag for å opplyse befolkningen.
• Ordet “Gazette”, som man ser i navnet til mange internasjonale aviser i dag, kommer opprinnelig fra kostnaden for et skriftlig varsel publisert tilbake i 1556. Gazette var ordet for venetianske mynter, og den skriftlige kunngjøringen, kjent som Notizie Scritte, ble kun publisert månedlig.
• Selv om antall abonnementer på papiraviser faller, publiseres fortsatt 24 milliarder eksemplarer hvert år.
• Aviser får en stor del av inntektene sine fra annonser. Annonsører betaler velvillig for eksponering, både på nett og papir. Undersøkelser viser at aviser er det mest effektive stedet for å annonsere butikksalg og kampanjer. 99,4% av alle store selskaper annonserer fortsatt sin virksomhet i aviser.
• Hvis alle resirkulerte avisene sine, ville kloden spare 250 millioner trær hvert år.
• Den britiske avisen kalt Sunday Express, ble i 1924 den første avisen til å publisere kryssord.
• Studier har vist at bare de aller færreste mennesker leser en hel avis. De aller fleste bare skummer gjennom mens de søker etter overskrifter som indikerer noe som er av interesse for dem.
• Mange aviser er rettet mot et spesifikt publikum, eller interesseområde, fremfor en spesiell region. Denne trenden er noe som bli stadig tydeligere, ettersom nettaviser kan overleve med et svært smalt fokusområde når de kan nå et globalt publikum. Det finnes aviser som spesialiserer seg på alt fra veldedige organisasjoner, politiske ideologier, sport og idrett, næringsliv, hobbyer og mote og kostyme. Det er med andre ord noe for de fleste, om man bare leter.
• Strekkodene til alle aviser og magasiner, hvor som helst i verden, begynner med tallene 977.

Det er ingen tvil om at medie-Norge har forandret seg mye de siste femten årene. Internett sin fremmarsj la grunnlaget for en endring i hvordan vi leser nyhetene, og papiravisen i postkassa hver morgen og aften som var så selvfølgelig for bare en generasjon siden, er i dag ikke like utbredt. Ikke bare har PC-en tatt over, men mobiltelefoner og nettbrett tar en stadig større del av leserandelen også. Endringene har hatt ringvirkninger over hvordan mediehusene drives og finansieres. Avisene er normalt ikke drevet av det de tjener på abonnementssalg, en hovedsakelig på annonsekroner. Å sette annonser på trykk er ikke lenger vanlig, og utfordringen til både regionale og lokale aviser er at en stadig større del av annonsekronene forsvinner til store firmaer i utlandet, som Google og Facebook. Dette legger press på norske mediehus til å forandre forretningsmodellen i tråd med tiden. Har du tenkt over hvordan dine leservaner har endret seg?

Hvorfor er lokalnyhetene så viktige?

For mange som bor utenfor vår hovedstad kan det føles som Norge “styres” fra Oslo. Til dels er det naturligvis sant, ettersom det er vårt politiske hovedsete og største by, men rundt omkring i landet finnes både byer, tettsteder og bygder som har like full rett til å få sin stemme hørt i vårt demokrati. Her spiller lokalavisene en viktig rolle. Avisene bringer informasjon begge veier: de informerer folket om pågående saker på lokalt og nasjonalt plan, og folket har igjen et forum hvor de kan kommentere utviklingen. Den andre delen av lokalavisenes viktige oppdrag er å være en samlende kraft for de mindre samfunnene. De lune historiene om lokale helter og karakterer, bildereportasjer fra arrangementer, leserinnlegg, bursdager – ja, selv dødsannonsene er med på å kronikere livet man lever sammen i bygde-Norge. Mange lokalaviser mottar i dag pressestøtte fra staten for å holde det gående med sviktende annonsekroner, på samme måte som at firmaer utenfor storbyene ofte får støtte til innovasjonsprosjekter nettopp for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette er med på å bevare det tradisjonelle Norge, og bremse urbaniseringen.

Livet utenfor byen

Det er ingen tvil om at vi lever i en tid hvor flere og flere mennesker bor i byer. Statistikk fra hele verden viser den samme trenden: færre og færre bor på landsbygda. Men som alle historiske hendelser har det en motreaksjon, og det kan man se på en type mennesker i dag som ønsker det motsatte. De forbinder byen mest med tjas og mas, og begrenset lekeplass til barna. For dem kan et hus på landet være en drøm. Noen flytter tilbake til samfunnet hvor de vokste opp, men mange velger det også etter oppvekst i byen. Og det finnes faktisk gode grunner til å gjøre det: på boligmarkedet kan du få langt mer for pengene utenfor storbyene. Det er slett ikke umulig å forflytte seg fra en liten leilighet til et stort hus med hage, og fortsatt med penger til overs. Søk om boliglån hos Sambla og ta en runde innom Finn.no – drømmetilværelsen med hus og hage trenger ikke være så langt unna som du tror!