Journalist i felten

Nyhetsmediene har gått gjennom en utrolig transformasjon de siste femten årene. I første omgang har den flyttet seg fra papiret over til skjermen. Så flyttet skjermen seg fra skrivebordet og over i håndflaten vår. Å arbeide med digitale medier er en ganske annen hverdag enn en trykket avis. Det finnes ikke noe “stopp pressen” – kun en evig oppdatert side med en konstant kamp om å være først ute med nyheter, og om å få flest mulige lesere inn på hver artikkel. Samtidig med denne transformasjonen har avisenes største inntektskilde plutselig fått skarp konkurranse fra uventet hold. Tidligere var det å selge annonser i avisen nærmest en formalitet; i dag er det en knallhard kamp om kronene mot de store internettaktørene, dominert av Facebook og Google. Den konkurransen har gjort at avisene må se på andre modeller for inntekt. For noen betyr det å ta betalt for innholdet direkte fra leseren. Hvilken type foretrekker du? Gratis, eller abonnement?

En utvikling vi bør følge med på

Konkurranse er det ikke noe galt med, men vi bør være oppmerksomme på endringene det skaper i samfunnet. Selv om vi har pressestøtte i Norge, så er mediehusene kommersielle aktører som forventes å levere et overskudd til sine aksjonærer, og selv om de fleste av dem tar sitt samfunnsansvar svært alvorlig, så vil også den økte konkurransen om kroner og øre gjøre at kommersielle interesser prioriteres foran samfunnsnyttige. Et eksempel er fremveksten av såkalt clickbaiting, hvor overskrifter er laget hovedsakelig for å generere klikk, kanskje på bekostning av å holde en faktabasert, rasjonell presentasjon av nyhetene. En annen ting er at sakene som generer flest klikk prioriteres, og menneskelige som vi er, så er det da lett å fokusere mer på provoserende kjendisstoff, enn på saker som utfordrer intellektet. Journalistikk er dyrt, og kvalitetsjournalistikk enda dyrere. De fleste ønsker å bli oppdatert på nærmiljøet, men ikke alle er villige til å betale for det. Det er viktig at Norge som samfunn følger denne debatten, ettersom nyhetsformidling er det viktigste bindeleddet mellom folket og den regjerende makten. Det leddet skal vi ivareta.

Internett er fortsatt i sin ungdom

En viktig del av å forstå denne endringen er å se nåtid ikke som noe isolert og spesielt, men som en del av at historie blir skapt. Det som er nytt i dag, er historisk om et år, og Roma ble ikke bygget på en dag. Internett, hvor avansert det enn føles, er i sin spede begynnelse. I disse dager går det voldsomme debatter både rundt temaet i denne bloggposten, og også rundt effekten sosiale medier har på folk og samfunn. Begge er reelle og viktige spørsmål, uten tydelige svar eller presedens å vise til. Uansett, så er det liten tvil om at internett er en av menneskehetens største oppfinnelser, og vil fortsette å utvikle seg i retninger vi ikke kan drømme om i dag. Kurer astma via nettet, snakk med familie over hundrevis av mils avstand gratis, spill spill på lag med folk fra sør-Korea og Chile – alt dette er virkelig i dag, men føltes fjernt for femten år siden. Hva bringer de neste femten?

Mange av oss liker godt å endre på hjemmet, tilføre noe, ta bort noe, male et skap eller tapetsere en vegg. Er du en av de som er litt flink med hendene, kan du gjøre enda mer – du kan lage små og store møbler til stua selv. Tenk for et morsomt prosjekt, og ikke minst hvor mye penger du sparer på å lage egne løsninger til huset!

Krakk eller hylle til badet?
Det er jo veldig i vinden med retro stil, og hva er vel mer retro enn en grov, liten krakk laget med gjenbruksplanker fra det gamle gjerdet rundt grønnsakhagen, da? Eller kanskje rett og slett litt lagringsplass – å spikre opp en lekker hylle med noen smart utvalgte gjenbruksmaterialer er fort gjort, selv for de av oss som ikke har mest trening! Og trenger det litt pussing, kan både barn og partner være med på denne jobben, så blir prosjektet mye mer morsomt.

Møbler til stua
Litt avhengig av hvor flink man er og hvilke verktøy man har tilgjengelig, kan man jo strengt tatt lage alt fra en veggseksjon til et sidebord. Mer sannsynlig er det vel at man lager mellomstore og mindre ting som skap og små bord, kanskje en aviskurv – eller en gyngestol om man er riktig frisk på labben. Lager man skuffer og skap kan det hende man trenger håndtak og knotter også, og man kan spare penger på å kjøpe dem på nett. Byggevarehandelen Buildor har et bra utvalg av det man trenger for å fullføre møbelet sitt i beste stil.

Gjør så mye du kan selv
For å spare penger og samtidig sette eget preg på boligen, kan du gjøre alt du kan av vamping og lage stilige effekter. Men skulle du merke at det blir for mye, nøl ikke med å hente inn hjelp. Både familie og venner stiller gjerne opp, og om det gjelder slike ting som elektrisitet og rør, er det best – og lovpålagt – å leie inn fagfolk. Ikke sett din innsats, tid og dine penger på spill fordi du gjør ting du ikke kan; kos deg heller med det du kan. Lykke til!

Akkurat som i utlandet har avisene i Norge slitt med å henge med i svingene i forhold til overgangen til nettbaserte medier. Mange utgivelser har vært nødt til å si opp ansatte, og man kan kanskje argumentere for at dette har ført til en nedgang i kvalitet.

Det er fortsatt to aviser som skiller seg ut på landsbasis, og dette er Aftenposten og VG – Verdens Gang. Med opplag på henholdsvis 172 029 og 112 716 i 2015 har disse avisene rundt dobbelt så store opplag som de neste på listen. På de neste tre plassene finner vi Bergens Tidene, Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

Aftenposten ble grunnlagt i 1860 under navnet Christiania Adresseblad, og frem til nyere tid hadde avisen to daglige utgaver. Med utviklingen i avisindustrien, hvor nyheter ble flyttet mer og mer over på nettet, fikk Aftenposten en mye større lesergruppe for sin nettutgave. Avisen valgte derfor i 2013 å gjøre store deler av sine nettartikler abonnementsstyrt.

VG regnes som en tabloidavis med røtter tilbake til 1945, og var Norges største avis fra 1981 frem til 2010. Som alle andre papirbaserte aviser i Norge opplevde også VG leserfall da mange av nyhetene ble flyttet over til nettutgaver, og faktisk var det VG som hadde det største lesertapet av alle de store norske avisene. Per i dag har VG satt sterkt fokus på sin nettutgave, VG Nett. Her finner man både gratisartikler og betalingsversjonen VG+. I tillegg har VG lansert en egen nettbasert TV-kanal, VGTV. VG Debatt har også blitt mer populær, og der diskuteres det om alt fra politikk til hvilken sovesofa som er best.

Når det kommer til de noe mindre avisene er det Bergens Tidene som er den største av disse. Per 2015 hadde avisen et opplag på 58 752 og er med dette den største avisen i Norge utenfor Oslo. Avisen ble etablert i 1868, og i dag utgis den som en morgenavis seks dager i uken. Bergens Tidene tok heller ingen utgivelsespauser under krigen, men ga ut aviser som normalt.

Det finnes også andre relativt store distriktsaviser, som for eksempel Adresseavisen i Trondheim og Stavanger Aftenblad i Stavanger. I tillegg kommer landsdekkende aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv også relativt høyt opp.

Per i dag får vi mye av informasjonen vår via internett, og ikke via aviser slik som vi gjorde i gamle dager. Det betyr dog ikke at avisene har forsunnet. I stedet har de rett og slett blitt nødt til å tilpasse seg til utviklingen og publiserer nå i tillegg til papirversjonene også mye av sine saker på nett. Mange store aviser har også valgt å publisere videoer spesielt for nettet, noe man selvsagt ikke har muligheten til å replisere i papirutgavene.

En av de absolutt største avisene i verden er The Guardian. Denne britiske avisen har røtter helt tilbake til 1821, da den var kjent som The Manchester Guardian. Avisens daglige opplag er på rundt 189 000, og i tillegg har avisen også millioner av lesere på nett. Avisen er spesielt kjent for skandalen de avdekket rundt News of the World i 2011. Dette involverte hacking av telefoner for bruk i nyhetssammenheng, og endte med at avisen News of the World ble lagt ned.

En amerikansk gigant som fortjener en plass på listen er The Wall Street Journal. Denne avisen har vært i sirkulasjon siden 1889, og som navnet tilsier har den sitt hovedsete i New York. The Wall Street Journal er den største avisen i USA når det kommer til daglig opplag, med et tall på rundt 2,4 millioner som også inkluderer nesten 900 000 digitale abonnenter. Til sammen har avisen vunnet 39 Pulitzer-priser.

Som tredje på listen finner vi en annen amerikansk enormitet. The New York Times er også basert i New York, og har vært i sirkulasjon siden 1851. Avisen har vunnet totalt 117 Pulitzer-priser, noe som er mer enn noen annen nyhetsorganisasjon og mest sannsynlig vanskelig å utfordre også i fremtiden. Avisen kommer bak The Wall Street Journal når det kommer til opplag, men har fortsatt den nest største amerikanske avisen i forhold til opplag.

Det er selvsagt ikke bare i Storbritannia og USA at man finner innflytelsesrike aviser, og her kan det nevnes China Daily og The Times of India som storheter på det engelskspråklige avismarkedet.

Sko er en utrolig viktig del av både praktisk bekledning og motebekledning, og det finnes flere store magasiner som har spesialisert seg på sko og utviklinger innen industrien.

Ett mag

asin som er helt på toppen når det kommer til sko, trender og retail er Footware Insight. Dette er et magasin som rapporterer de endringer som skjer i markedet, uten fokus på designere, men heller med fullt fokus på trender og retningsendringer. Magasint retter seg i all hovedsak til forhandlere, slik at det skal bli enklere for butikker å tilby det som er i fokus i motebildet. Her vil man finne både arbeidssko og sko til andre svært spesifikke bruksområder, men også rene motesko.

Som sagt finnes det også mer spesifikt rettede magasiner, som for eksempel Sneaker Magazine. Dette handler da helt og holdent om sneakers, og magasinet oppdaterer leseren på alt som skjer innen trender, nye utviklinger og designere. Store deler av magasinet er overlatt til produktomtaler, og de kan leses på nesten samme måte som en anmeldelse av musikk. Dette er et magasin hvor det også lenkes til en del gode tilbud, og man får tips til hvor man kan finne spesifikke sko til en god pris. Et eksempel er Nike-sko som er spesielt populære, og som ofte kan ligge ganske høyt i pris.

Et annet magasin som retter seg spesielt mot forhandlere er Footware Plus Magazine. Dette er et magasin man også enkelt kan få tilgang til på nettet, og her fokuseres det mye på hvordan en skobutikk skal driftes for å være suksessfull, og ikke minst hvor man får de beste skoene. I tillegg kjøres det lengre presentasjoner av nye skotyper, og motehistorier for å presentere de nyeste trendene. I tillegg finnes det her kjøpsinformasjon (selvsagt i tillegg til mye reklame), og invitasjoner til kurs, konferanser og prisutdelinger.

I tillegg til bransjemagasinene finner man ofte også stort fokus på sko i rene moteblader. Her hjemme kan man peke på magasiner som Costume og Elle, mens det i utlandet også inkluderer giganter som Vogue og Harper’s Bazaar.

Time Magazine er uten sammenligning det aller største ukentlige nyhetsmagasinet i verden, og har et oppslag på rundt 3 millioner. Internasjonalt har magasinet rundt 25 millioner ukentlige lesere, mens tallet i USA ligger på ca. 20 millioner.

Time Magazine ga ut sin første utgave allerede i 1923, og ble med det det første ukentlige nyhetsmagasinet i USA. Da magasinet først ble utviklet ønsket de to redaktørene, Henry Luce og Briton Hadden, at magasinet skulle være fullt av fakta, men allikevel mulig å lese igjennom på en time. Med dette i bakhodet lagde de slagordet «Take Time – It’s Brief». Med to svært ulike redaktører ble magasinet tidlig relativt multifasert, med fokus både på seriøse nyheter, men også på politikere, underholdning og kjendiser.

Noe Time har blitt spesielt kjent for de senere årene er deres utgivelse som angir People of the Year. Selvsagt ble dette et spesielt hett tema i år, da det var Donald Trump som prydet magasinets forside. Tidligere har denne tittelen i stor grad vært en hedersbetegnelse, men det er nok ikke bakgrunnen for årets Person of the Year. Faktisk deler Donald Trump denne betegnelsen med Adolf Hitler, som ble utpekt Man of the Year i 1938.

Time Magazine er også kjent for et svært lett gjenkjennelig utseende. Frem til for kun noen år siden var forsiden alltid en enkelt person, og magasinets rand har alltid vært rød. Den eneste gangen Time valgte å endre denne røde kanten var for utgaven som ble publisert etter 11. september, da de endret fargen til en mer passende sort.

Time er også kjent for to andre spesielle utgavetyper, nemlig Time 100 og de røde kryss-forsidene. Time 100 er en utgave som teller opp de 100 mest innflytelsesrike menneskene innenfor det foregående året. Det er gått stor prestisje i å få en plass på denne listen. Når det kommer til de røde kryssene er dette spesielle utgaver som har kommet i kjølvannet av store hendelser som involverte diktatorer eller tyranner. Så langt har dette røde krysset blitt brukt fire ganger, sist i 2011 da Osama Bin Laden ble likvidert av amerikanske styrker.