Dette med å spare tid gjennom å forkorte alt er et omfattende fenomen. Alt skal være raskt, tidsbesparende og effektivt. Vi vil ikke ha lange tekster, vi vil ha en rask oppsummering, helst punktvis, med informasjon som har blitt komprimert til det ytterste.

Når vi ser på nyheter på norske og utenlandske kanaler ser vi at mens nyhetsoppleseren forteller oss om en hendelse, snurrer informasjon om andre hendelser nederst på skjermen, og i tillegg ser vi en liten rute på TV-skjermen ved siden av nyhetsoppleseren med en annen oppleser som igjen forteller oss om andre nyheter. Høres dette forvirrende og stressende ut? Vel, det er visstnok på denne måten den moderne nyhetsoppleser og TV-seer vil informeres om saker fra inn- og utland.

Det er en gjennomgående trend at alt skal skje fort og at ingenting skal være unødvendig. Tiden med nyhetsartikler i liten skrift, uten bilder, som til og med gikk over to eller flere sider, er forbi. Vi ser i stedet små notiser hvor formuleringene og ordvalgene er gjort slik at man skal få sagt mest mulig over minst mulig plass. Er det slik at lesere ikke liker å fordype seg i grundige og godt skrevne nyhetssaker lengre? Eller er det slik at med globaliseringen er vi interesserte i nyheter fra alle verdens land, og dermed må vi få korte nyhetssaker for å få med oss hva som skjer overalt?

Dette er to mulige svar på spørsmålene rundt hvorfor nyhetene i dag er mye kortere og mye mer komprimerte enn for bare ti år siden. En tredje teori kan være at Internett, sosiale medier og smarttelefoner har gjort at konsentrasjonen vår er beviselig dårligere enn før, som vist gjennom flere undersøkelser i diverse land. Vi klarer rett og slett ikke å fokusere på kun ett tema over lengre tid, slik som vi gjør når vi leser bøker. Ikke en gang nyhets- og tidsskriftartikler som går over én A4-side er kort nok for dagens lesere, skal vi tro de nye formatene.

De eldre og veletablerte mediehusene har en fordel i at de naturligvis har større økonomiske midler til å tilpasse seg enn de mindre. Nyetablerte nyhetssider på nett og i trykt form trenger hjelp i oppstartfasen, og de får dette fra https://www.centum.no og andre finansielle offentlige og private institusjoner. Mediehusene står nå fremfor et dilemma om hvor mye man skal tilpasse seg lesernes nye vaner, satt opp mot hvor mye man kan endre formatene man bruker i formidlingen av nyheter til publikum. Hvor langt er det mulig å formidle flere nyheter samtidig og på en forståelig måte?

Hvor langt er det mulig å forkorte nyheter uten at det går på bekostning av innhold? Mediehus som fokuserer på nyheter har, vil mange si, en plikt til å opplyse befolkningen. Journalister skal opplyse befolkningen på en objektiv måte, og formuleringene kan ikke være så tabloide og sensasjonelle at teksten blir vridd på slik at sannheten i informasjonen lider. Er det slik at vi, leserne, må oppdras av mediene og gjenlære oss å lese lengre tekster, eller bør mediehusene følge våre krav til effektivitet og kvantitet?