Akkurat som i utlandet har avisene i Norge slitt med å henge med i svingene i forhold til overgangen til nettbaserte medier. Mange utgivelser har vært nødt til å si opp ansatte, og man kan kanskje argumentere for at dette har ført til en nedgang i kvalitet.

Det er fortsatt to aviser som skiller seg ut på landsbasis, og dette er Aftenposten og VG – Verdens Gang. Med opplag på henholdsvis 172 029 og 112 716 i 2015 har disse avisene rundt dobbelt så store opplag som de neste på listen. På de neste tre plassene finner vi Bergens Tidene, Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

Aftenposten ble grunnlagt i 1860 under navnet Christiania Adresseblad, og frem til nyere tid hadde avisen to daglige utgaver. Med utviklingen i avisindustrien, hvor nyheter ble flyttet mer og mer over på nettet, fikk Aftenposten en mye større lesergruppe for sin nettutgave. Avisen valgte derfor i 2013 å gjøre store deler av sine nettartikler abonnementsstyrt.

VG regnes som en tabloidavis med røtter tilbake til 1945, og var Norges største avis fra 1981 frem til 2010. Som alle andre papirbaserte aviser i Norge opplevde også VG leserfall da mange av nyhetene ble flyttet over til nettutgaver, og faktisk var det VG som hadde det største lesertapet av alle de store norske avisene. Per i dag har VG satt sterkt fokus på sin nettutgave, VG Nett. Her finner man både gratisartikler og betalingsversjonen VG+. I tillegg har VG lansert en egen nettbasert TV-kanal, VGTV. VG Debatt har også blitt mer populær, og der diskuteres det om alt fra politikk til hvilken sovesofa som er best.

Når det kommer til de noe mindre avisene er det Bergens Tidene som er den største av disse. Per 2015 hadde avisen et opplag på 58 752 og er med dette den største avisen i Norge utenfor Oslo. Avisen ble etablert i 1868, og i dag utgis den som en morgenavis seks dager i uken. Bergens Tidene tok heller ingen utgivelsespauser under krigen, men ga ut aviser som normalt.

Det finnes også andre relativt store distriktsaviser, som for eksempel Adresseavisen i Trondheim og Stavanger Aftenblad i Stavanger. I tillegg kommer landsdekkende aviser som Dagbladet og Dagens Næringsliv også relativt høyt opp.

Per i dag får vi mye av informasjonen vår via internett, og ikke via aviser slik som vi gjorde i gamle dager. Det betyr dog ikke at avisene har forsunnet. I stedet har de rett og slett blitt nødt til å tilpasse seg til utviklingen og publiserer nå i tillegg til papirversjonene også mye av sine saker på nett. Mange store aviser har også valgt å publisere videoer spesielt for nettet, noe man selvsagt ikke har muligheten til å replisere i papirutgavene.

En av de absolutt største avisene i verden er The Guardian. Denne britiske avisen har røtter helt tilbake til 1821, da den var kjent som The Manchester Guardian. Avisens daglige opplag er på rundt 189 000, og i tillegg har avisen også millioner av lesere på nett. Avisen er spesielt kjent for skandalen de avdekket rundt News of the World i 2011. Dette involverte hacking av telefoner for bruk i nyhetssammenheng, og endte med at avisen News of the World ble lagt ned.

En amerikansk gigant som fortjener en plass på listen er The Wall Street Journal. Denne avisen har vært i sirkulasjon siden 1889, og som navnet tilsier har den sitt hovedsete i New York. The Wall Street Journal er den største avisen i USA når det kommer til daglig opplag, med et tall på rundt 2,4 millioner som også inkluderer nesten 900 000 digitale abonnenter. Til sammen har avisen vunnet 39 Pulitzer-priser.

Som tredje på listen finner vi en annen amerikansk enormitet. The New York Times er også basert i New York, og har vært i sirkulasjon siden 1851. Avisen har vunnet totalt 117 Pulitzer-priser, noe som er mer enn noen annen nyhetsorganisasjon og mest sannsynlig vanskelig å utfordre også i fremtiden. Avisen kommer bak The Wall Street Journal når det kommer til opplag, men har fortsatt den nest største amerikanske avisen i forhold til opplag.

Det er selvsagt ikke bare i Storbritannia og USA at man finner innflytelsesrike aviser, og her kan det nevnes China Daily og The Times of India som storheter på det engelskspråklige avismarkedet.

Sko er en utrolig viktig del av både praktisk bekledning og motebekledning, og det finnes flere store magasiner som har spesialisert seg på sko og utviklinger innen industrien.

Ett mag

asin som er helt på toppen når det kommer til sko, trender og retail er Footware Insight. Dette er et magasin som rapporterer de endringer som skjer i markedet, uten fokus på designere, men heller med fullt fokus på trender og retningsendringer. Magasint retter seg i all hovedsak til forhandlere, slik at det skal bli enklere for butikker å tilby det som er i fokus i motebildet. Her vil man finne både arbeidssko og sko til andre svært spesifikke bruksområder, men også rene motesko.

Som sagt finnes det også mer spesifikt rettede magasiner, som for eksempel Sneaker Magazine. Dette handler da helt og holdent om sneakers, og magasinet oppdaterer leseren på alt som skjer innen trender, nye utviklinger og designere. Store deler av magasinet er overlatt til produktomtaler, og de kan leses på nesten samme måte som en anmeldelse av musikk. Dette er et magasin hvor det også lenkes til en del gode tilbud, og man får tips til hvor man kan finne spesifikke sko til en god pris. Et eksempel er Nike-sko som er spesielt populære, og som ofte kan ligge ganske høyt i pris.

Et annet magasin som retter seg spesielt mot forhandlere er Footware Plus Magazine. Dette er et magasin man også enkelt kan få tilgang til på nettet, og her fokuseres det mye på hvordan en skobutikk skal driftes for å være suksessfull, og ikke minst hvor man får de beste skoene. I tillegg kjøres det lengre presentasjoner av nye skotyper, og motehistorier for å presentere de nyeste trendene. I tillegg finnes det her kjøpsinformasjon (selvsagt i tillegg til mye reklame), og invitasjoner til kurs, konferanser og prisutdelinger.

I tillegg til bransjemagasinene finner man ofte også stort fokus på sko i rene moteblader. Her hjemme kan man peke på magasiner som Costume og Elle, mens det i utlandet også inkluderer giganter som Vogue og Harper’s Bazaar.

Time Magazine er uten sammenligning det aller største ukentlige nyhetsmagasinet i verden, og har et oppslag på rundt 3 millioner. Internasjonalt har magasinet rundt 25 millioner ukentlige lesere, mens tallet i USA ligger på ca. 20 millioner.

Time Magazine ga ut sin første utgave allerede i 1923, og ble med det det første ukentlige nyhetsmagasinet i USA. Da magasinet først ble utviklet ønsket de to redaktørene, Henry Luce og Briton Hadden, at magasinet skulle være fullt av fakta, men allikevel mulig å lese igjennom på en time. Med dette i bakhodet lagde de slagordet «Take Time – It’s Brief». Med to svært ulike redaktører ble magasinet tidlig relativt multifasert, med fokus både på seriøse nyheter, men også på politikere, underholdning og kjendiser.

Noe Time har blitt spesielt kjent for de senere årene er deres utgivelse som angir People of the Year. Selvsagt ble dette et spesielt hett tema i år, da det var Donald Trump som prydet magasinets forside. Tidligere har denne tittelen i stor grad vært en hedersbetegnelse, men det er nok ikke bakgrunnen for årets Person of the Year. Faktisk deler Donald Trump denne betegnelsen med Adolf Hitler, som ble utpekt Man of the Year i 1938.

Time Magazine er også kjent for et svært lett gjenkjennelig utseende. Frem til for kun noen år siden var forsiden alltid en enkelt person, og magasinets rand har alltid vært rød. Den eneste gangen Time valgte å endre denne røde kanten var for utgaven som ble publisert etter 11. september, da de endret fargen til en mer passende sort.

Time er også kjent for to andre spesielle utgavetyper, nemlig Time 100 og de røde kryss-forsidene. Time 100 er en utgave som teller opp de 100 mest innflytelsesrike menneskene innenfor det foregående året. Det er gått stor prestisje i å få en plass på denne listen. Når det kommer til de røde kryssene er dette spesielle utgaver som har kommet i kjølvannet av store hendelser som involverte diktatorer eller tyranner. Så langt har dette røde krysset blitt brukt fire ganger, sist i 2011 da Osama Bin Laden ble likvidert av amerikanske styrker.