Journalist i felten

Nyhetsmediene har gått gjennom en utrolig transformasjon de siste femten årene. I første omgang har den flyttet seg fra papiret over til skjermen. Så flyttet skjermen seg fra skrivebordet og over i håndflaten vår. Å arbeide med digitale medier er en ganske annen hverdag enn en trykket avis. Det finnes ikke noe “stopp pressen” – kun en evig oppdatert side med en konstant kamp om å være først ute med nyheter, og om å få flest mulige lesere inn på hver artikkel. Samtidig med denne transformasjonen har avisenes største inntektskilde plutselig fått skarp konkurranse fra uventet hold. Tidligere var det å selge annonser i avisen nærmest en formalitet; i dag er det en knallhard kamp om kronene mot de store internettaktørene, dominert av Facebook og Google. Den konkurransen har gjort at avisene må se på andre modeller for inntekt. For noen betyr det å ta betalt for innholdet direkte fra leseren. Hvilken type foretrekker du? Gratis, eller abonnement?

En utvikling vi bør følge med på

Konkurranse er det ikke noe galt med, men vi bør være oppmerksomme på endringene det skaper i samfunnet. Selv om vi har pressestøtte i Norge, så er mediehusene kommersielle aktører som forventes å levere et overskudd til sine aksjonærer, og selv om de fleste av dem tar sitt samfunnsansvar svært alvorlig, så vil også den økte konkurransen om kroner og øre gjøre at kommersielle interesser prioriteres foran samfunnsnyttige. Et eksempel er fremveksten av såkalt clickbaiting, hvor overskrifter er laget hovedsakelig for å generere klikk, kanskje på bekostning av å holde en faktabasert, rasjonell presentasjon av nyhetene. En annen ting er at sakene som generer flest klikk prioriteres, og menneskelige som vi er, så er det da lett å fokusere mer på provoserende kjendisstoff, enn på saker som utfordrer intellektet. Journalistikk er dyrt, og kvalitetsjournalistikk enda dyrere. De fleste ønsker å bli oppdatert på nærmiljøet, men ikke alle er villige til å betale for det. Det er viktig at Norge som samfunn følger denne debatten, ettersom nyhetsformidling er det viktigste bindeleddet mellom folket og den regjerende makten. Det leddet skal vi ivareta.

Internett er fortsatt i sin ungdom

En viktig del av å forstå denne endringen er å se nåtid ikke som noe isolert og spesielt, men som en del av at historie blir skapt. Det som er nytt i dag, er historisk om et år, og Roma ble ikke bygget på en dag. Internett, hvor avansert det enn føles, er i sin spede begynnelse. I disse dager går det voldsomme debatter både rundt temaet i denne bloggposten, og også rundt effekten sosiale medier har på folk og samfunn. Begge er reelle og viktige spørsmål, uten tydelige svar eller presedens å vise til. Uansett, så er det liten tvil om at internett er en av menneskehetens største oppfinnelser, og vil fortsette å utvikle seg i retninger vi ikke kan drømme om i dag. Kurer astma via nettet, snakk med familie over hundrevis av mils avstand gratis, spill spill på lag med folk fra sør-Korea og Chile – alt dette er virkelig i dag, men føltes fjernt for femten år siden. Hva bringer de neste femten?