Category Archives: Okategoriserade

Raske nyheter

Dette med å spare tid gjennom å forkorte alt er et omfattende fenomen. Alt skal være raskt, tidsbesparende og effektivt. Vi vil ikke ha lange tekster, vi vil ha en rask oppsummering, helst punktvis, med informasjon som har blitt komprimert til det ytterste.

Når vi ser på nyheter på norske og utenlandske kanaler ser vi at mens nyhetsoppleseren forteller oss om en hendelse, snurrer informasjon om andre hendelser nederst på skjermen, og i tillegg ser vi en liten rute på TV-skjermen ved siden av nyhetsoppleseren med en annen oppleser som igjen forteller oss om andre nyheter. Høres dette forvirrende og stressende ut? Vel, det er visstnok på denne måten den moderne nyhetsoppleser og TV-seer vil informeres om saker fra inn- og utland.

Det er en gjennomgående trend at alt skal skje fort og at ingenting skal være unødvendig. Tiden med nyhetsartikler i liten skrift, uten bilder, som til og med gikk over to eller flere sider, er forbi. Vi ser i stedet små notiser hvor formuleringene og ordvalgene er gjort slik at man skal få sagt mest mulig over minst mulig plass. Er det slik at lesere ikke liker å fordype seg i grundige og godt skrevne nyhetssaker lengre? Eller er det slik at med globaliseringen er vi interesserte i nyheter fra alle verdens land, og dermed må vi få korte nyhetssaker for å få med oss hva som skjer overalt?

Dette er to mulige svar på spørsmålene rundt hvorfor nyhetene i dag er mye kortere og mye mer komprimerte enn for bare ti år siden. En tredje teori kan være at Internett, sosiale medier og smarttelefoner har gjort at konsentrasjonen vår er beviselig dårligere enn før, som vist gjennom flere undersøkelser i diverse land. Vi klarer rett og slett ikke å fokusere på kun ett tema over lengre tid, slik som vi gjør når vi leser bøker. Ikke en gang nyhets- og tidsskriftartikler som går over én A4-side er kort nok for dagens lesere, skal vi tro de nye formatene.

De eldre og veletablerte mediehusene har en fordel i at de naturligvis har større økonomiske midler til å tilpasse seg enn de mindre. Nyetablerte nyhetssider på nett og i trykt form trenger hjelp i oppstartfasen, og de får dette fra https://www.centum.no og andre finansielle offentlige og private institusjoner. Mediehusene står nå fremfor et dilemma om hvor mye man skal tilpasse seg lesernes nye vaner, satt opp mot hvor mye man kan endre formatene man bruker i formidlingen av nyheter til publikum. Hvor langt er det mulig å formidle flere nyheter samtidig og på en forståelig måte?

Hvor langt er det mulig å forkorte nyheter uten at det går på bekostning av innhold? Mediehus som fokuserer på nyheter har, vil mange si, en plikt til å opplyse befolkningen. Journalister skal opplyse befolkningen på en objektiv måte, og formuleringene kan ikke være så tabloide og sensasjonelle at teksten blir vridd på slik at sannheten i informasjonen lider. Er det slik at vi, leserne, må oppdras av mediene og gjenlære oss å lese lengre tekster, eller bør mediehusene følge våre krav til effektivitet og kvantitet?

Aviser i kontinuerlig endring

Det er en utbredt oppfatning at mediehusene går utryddelse i møte, på grunn av den sterke veksten til nettaviser og sosiale medier, som overtar en stadig større andel av markedet for nyhetsformidling. At internett flytter lesere fra papir til nett, er lite diskutabelt. Men at dette nødvendigvis skulle medføre at de tradisjonelle aktørene går under, er mer uvisst. Faktisk viser nyere forskning enkelte lyspunkter for de tradisjonelle nyhetsformidlerene. De tilpasser seg til en ny epoke med nyskapende innovasjoner og digitalt engasjement. De integrerer teknologiske innovasjoner for å forsterke formidlingsevnen og appellen blant nye generasjoner. Moderne kommunikasjon har også ført til en kraftig akselerasjon i spredningen av nyheter. De fleste medieviterne peker derfor at det hele er et spørsmål om omstilling for å overleve, noe som ikke er noe nytt i journalist-historien. Det er en bransje som har vært i kontinuerlig endring, og på veien utviklet en spennende historie, og mange interessante fakta:

  • Bulletin-meldinger, som er opprinnelsen til aviser, ble først brukt rundt 59 før Kristus. Det begynte som et resultat av en bestilling av Julius Caesar, som da var keiser i Romerriket. De første bulletin-meldingene ble skåret inn i stein eller metall, og ble stilt ut på offentlige steder hver dag for å opplyse befolkningen.
  • Ordet «Gazette», som man ser i navnet til mange internasjonale aviser i dag, kommer opprinnelig fra kostnaden for et skriftlig varsel publisert tilbake i 1556. Gazette var ordet for venetianske mynter, og den skriftlige kunngjøringen, kjent som Notizie Scritte, ble kun publisert månedlig.
  • Selv om antall abonnementer på papiraviser faller, publiseres fortsatt 24 milliarder eksemplarer hvert år.
  • Aviser får en stor del av inntektene sine fra annonser. Annonsører betaler velvillig for eksponering, både på nett og papir. Undersøkelser viser at aviser er det mest effektive stedet for å annonsere butikksalg og kampanjer. 99,4% av alle store selskaper annonserer fortsatt sin virksomhet i aviser.
  • Hvis alle resirkulerte avisene sine, ville kloden spare 250 millioner trær hvert år.
  • Den britiske avisen kalt Sunday Express, ble i 1924 den første avisen til å publisere kryssord.
  • Studier har vist at bare de aller færreste mennesker leser en hel avis. De aller fleste bare skummer gjennom mens de søker etter overskrifter som indikerer noe som er av interesse for dem.
  • Mange aviser er rettet mot et spesifikt publikum, eller interesseområde, fremfor en spesiell region. Denne trenden er noe som bli stadig tydeligere, ettersom nettaviser kan overleve med et svært smalt fokusområde når de kan nå et globalt publikum. Det finnes aviser som spesialiserer seg på alt fra veldedige organisasjoner, politiske ideologier, sport og idrett, næringsliv, hobbyer og mote og kostyme. Det er med andre ord noe for de fleste, om man bare leter.
  • Strekkodene til alle aviser og magasiner, hvor som helst i verden, begynner med tallene 977.

Hvor leser du de lokale nyhetene?

Det er ingen tvil om at medie-Norge har forandret seg mye de siste femten årene. Internett sin fremmarsj la grunnlaget for en endring i hvordan vi leser nyhetene, og papiravisen i postkassa hver morgen og aften som var så selvfølgelig for bare en generasjon siden, er i dag ikke like utbredt. Ikke bare har PC-en tatt over, men mobiltelefoner og nettbrett tar en stadig større del av leserandelen også. Endringene har hatt ringvirkninger over hvordan mediehusene drives og finansieres. Avisene er normalt ikke drevet av det de tjener på abonnementssalg, en hovedsakelig på annonsekroner. Å sette annonser på trykk er ikke lenger vanlig, og utfordringen til både regionale og lokale aviser er at en stadig større del av annonsekronene forsvinner til store firmaer i utlandet, som Google og Facebook. Dette legger press på norske mediehus til å forandre forretningsmodellen i tråd med tiden. Har du tenkt over hvordan dine leservaner har endret seg?

Hvorfor er lokalnyhetene så viktige?

For mange som bor utenfor vår hovedstad kan det føles som Norge «styres» fra Oslo. Til dels er det naturligvis sant, ettersom det er vårt politiske hovedsete og største by, men rundt omkring i landet finnes både byer, tettsteder og bygder som har like full rett til å få sin stemme hørt i vårt demokrati. Her spiller lokalavisene en viktig rolle. Avisene bringer informasjon begge veier: de informerer folket om pågående saker på lokalt og nasjonalt plan, og folket har igjen et forum hvor de kan kommentere utviklingen. Den andre delen av lokalavisenes viktige oppdrag er å være en samlende kraft for de mindre samfunnene. De lune historiene om lokale helter og karakterer, bildereportasjer fra arrangementer, leserinnlegg, bursdager – ja, selv dødsannonsene er med på å kronikere livet man lever sammen i bygde-Norge. Mange lokalaviser mottar i dag pressestøtte fra staten for å holde det gående med sviktende annonsekroner, på samme måte som at firmaer utenfor storbyene ofte får støtte til innovasjonsprosjekter nettopp for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette er med på å bevare det tradisjonelle Norge, og bremse urbaniseringen.

Livet utenfor byen

Det er ingen tvil om at vi lever i en tid hvor flere og flere mennesker bor i byer. Statistikk fra hele verden viser den samme trenden: færre og færre bor på landsbygda. Men som alle historiske hendelser har det en motreaksjon, og det kan man se på en type mennesker i dag som ønsker det motsatte. De forbinder byen mest med tjas og mas, og begrenset lekeplass til barna. For dem kan et hus på landet være en drøm. Noen flytter tilbake til samfunnet hvor de vokste opp, men mange velger det også etter oppvekst i byen. Og det finnes faktisk gode grunner til å gjøre det: på boligmarkedet kan du få langt mer for pengene utenfor storbyene. Det er slett ikke umulig å forflytte seg fra en liten leilighet til et stort hus med hage, og fortsatt med penger til overs. Søk om boliglån hos Sambla og ta en runde innom Finn.no – drømmetilværelsen med hus og hage trenger ikke være så langt unna som du tror!