Category Archives: Okategoriserade

Aviser i kontinuerlig endring

Det er en utbredt oppfatning at mediehusene går utryddelse i møte, på grunn av den sterke veksten til nettaviser og sosiale medier, som overtar en stadig større andel av markedet for nyhetsformidling. At internett flytter lesere fra papir til nett, er lite diskutabelt. Men at dette nødvendigvis skulle medføre at de tradisjonelle aktørene går under, er mer uvisst. Faktisk viser nyere forskning enkelte lyspunkter for de tradisjonelle nyhetsformidlerene. De tilpasser seg til en ny epoke med nyskapende innovasjoner og digitalt engasjement. De integrerer teknologiske innovasjoner for å forsterke formidlingsevnen og appellen blant nye generasjoner. Moderne kommunikasjon har også ført til en kraftig akselerasjon i spredningen av nyheter. De fleste medieviterne peker derfor at det hele er et spørsmål om omstilling for å overleve, noe som ikke er noe nytt i journalist-historien. Det er en bransje som har vært i kontinuerlig endring, og på veien utviklet en spennende historie, og mange interessante fakta:

  • Bulletin-meldinger, som er opprinnelsen til aviser, ble først brukt rundt 59 før Kristus. Det begynte som et resultat av en bestilling av Julius Caesar, som da var keiser i Romerriket. De første bulletin-meldingene ble skåret inn i stein eller metall, og ble stilt ut på offentlige steder hver dag for å opplyse befolkningen.
  • Ordet «Gazette», som man ser i navnet til mange internasjonale aviser i dag, kommer opprinnelig fra kostnaden for et skriftlig varsel publisert tilbake i 1556. Gazette var ordet for venetianske mynter, og den skriftlige kunngjøringen, kjent som Notizie Scritte, ble kun publisert månedlig.
  • Selv om antall abonnementer på papiraviser faller, publiseres fortsatt 24 milliarder eksemplarer hvert år.
  • Aviser får en stor del av inntektene sine fra annonser. Annonsører betaler velvillig for eksponering, både på nett og papir. Undersøkelser viser at aviser er det mest effektive stedet for å annonsere butikksalg og kampanjer. 99,4% av alle store selskaper annonserer fortsatt sin virksomhet i aviser.
  • Hvis alle resirkulerte avisene sine, ville kloden spare 250 millioner trær hvert år.
  • Den britiske avisen kalt Sunday Express, ble i 1924 den første avisen til å publisere kryssord.
  • Studier har vist at bare de aller færreste mennesker leser en hel avis. De aller fleste bare skummer gjennom mens de søker etter overskrifter som indikerer noe som er av interesse for dem.
  • Mange aviser er rettet mot et spesifikt publikum, eller interesseområde, fremfor en spesiell region. Denne trenden er noe som bli stadig tydeligere, ettersom nettaviser kan overleve med et svært smalt fokusområde når de kan nå et globalt publikum. Det finnes aviser som spesialiserer seg på alt fra veldedige organisasjoner, politiske ideologier, sport og idrett, næringsliv, hobbyer og mote og kostyme. Det er med andre ord noe for de fleste, om man bare leter.
  • Strekkodene til alle aviser og magasiner, hvor som helst i verden, begynner med tallene 977.

Hvor leser du de lokale nyhetene?

Det er ingen tvil om at medie-Norge har forandret seg mye de siste femten årene. Internett sin fremmarsj la grunnlaget for en endring i hvordan vi leser nyhetene, og papiravisen i postkassa hver morgen og aften som var så selvfølgelig for bare en generasjon siden, er i dag ikke like utbredt. Ikke bare har PC-en tatt over, men mobiltelefoner og nettbrett tar en stadig større del av leserandelen også. Endringene har hatt ringvirkninger over hvordan mediehusene drives og finansieres. Avisene er normalt ikke drevet av det de tjener på abonnementssalg, en hovedsakelig på annonsekroner. Å sette annonser på trykk er ikke lenger vanlig, og utfordringen til både regionale og lokale aviser er at en stadig større del av annonsekronene forsvinner til store firmaer i utlandet, som Google og Facebook. Dette legger press på norske mediehus til å forandre forretningsmodellen i tråd med tiden. Har du tenkt over hvordan dine leservaner har endret seg?

Hvorfor er lokalnyhetene så viktige?

For mange som bor utenfor vår hovedstad kan det føles som Norge «styres» fra Oslo. Til dels er det naturligvis sant, ettersom det er vårt politiske hovedsete og største by, men rundt omkring i landet finnes både byer, tettsteder og bygder som har like full rett til å få sin stemme hørt i vårt demokrati. Her spiller lokalavisene en viktig rolle. Avisene bringer informasjon begge veier: de informerer folket om pågående saker på lokalt og nasjonalt plan, og folket har igjen et forum hvor de kan kommentere utviklingen. Den andre delen av lokalavisenes viktige oppdrag er å være en samlende kraft for de mindre samfunnene. De lune historiene om lokale helter og karakterer, bildereportasjer fra arrangementer, leserinnlegg, bursdager – ja, selv dødsannonsene er med på å kronikere livet man lever sammen i bygde-Norge. Mange lokalaviser mottar i dag pressestøtte fra staten for å holde det gående med sviktende annonsekroner, på samme måte som at firmaer utenfor storbyene ofte får støtte til innovasjonsprosjekter nettopp for å beholde arbeidsplasser i distriktene. Dette er med på å bevare det tradisjonelle Norge, og bremse urbaniseringen.

Livet utenfor byen

Det er ingen tvil om at vi lever i en tid hvor flere og flere mennesker bor i byer. Statistikk fra hele verden viser den samme trenden: færre og færre bor på landsbygda. Men som alle historiske hendelser har det en motreaksjon, og det kan man se på en type mennesker i dag som ønsker det motsatte. De forbinder byen mest med tjas og mas, og begrenset lekeplass til barna. For dem kan et hus på landet være en drøm. Noen flytter tilbake til samfunnet hvor de vokste opp, men mange velger det også etter oppvekst i byen. Og det finnes faktisk gode grunner til å gjøre det: på boligmarkedet kan du få langt mer for pengene utenfor storbyene. Det er slett ikke umulig å forflytte seg fra en liten leilighet til et stort hus med hage, og fortsatt med penger til overs. Søk om boliglån hos Sambla og ta en runde innom Finn.no – drømmetilværelsen med hus og hage trenger ikke være så langt unna som du tror!